Jeg har valgt å lage en kampanje for Trondheim Torg. De er jo allerede aktive på sosiale medier. Men det er alltid rom for forbedringer og nye måter å se og gjøre ting på mener jeg.Kampanje for Trondheim Torg
View more presentations from jespergr.
tirsdag 20. desember 2011
Blemme på Twitter.
Det finnes sikkert et utall eksempler på bedrifter og organisasjoner som har tråkka litt i salaten på ulike sosiale medier, men jeg synes det Australske flyselskapet Qantas virkelig satt begge beina ut i denne gangen. http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/--Australias-strste-PR-blemme--6703998.html
Som artikkelen forteller gikk Qantas ut med en konkurranse der man skulle fortelle om din drømmeopplevelse ombord. Tidspunktet for konkurransen kunne derimot vært bedre, ettersom selskapet nylig hadde satt hele flåten på bakken grunnet uenigheter med de ansatte.
Den største feilen Qantas gjorde var naturligvis at de ikke forutså hvilke enorme krefter som kan "slippes løs" i den sosiale verden hvis man ikke trår varsomt og planlegger godt. Det kan nesten virke som om Qantas klarte å starte en slags "trend" ved sitt utspill. Plutselig var det, ihvertfall i Australia, kult å komme med negative opplevelser fra selskapet.
Videre kunne vel Qantas valgt et annet tidspunkt for konkurransen enn dagen etter de satt hele flåten på bakken og gjorde tusenvis av reisende forsinket, og skapte store problemer. Jeg tror heller ikke Qantas klarte å respondere på alle de tilbakemeldingene de fikk, noe som igjen gjør hele bruken av de sosiale mediene mindre verdifull.
Hadde derimot Qantas forstått hvilket omfang deres aktivitet kunne fått, burde de ventet en god stund før de hadde laget en slik konkurranse. Faktisk kanskje så lenge at de berørte etter problemene hadde fått kompensasjoner og lignende.
Det er med andre ord dårlig forarbeid, kommunikasjon og forståelse av sosiale medier som er grunnen til dette store feilskjæret. Jeg tror Qantas i tiden fremover vil legge mer vekt på at de sosiale mediene er en kraftig stemme fra kundene som man ikke bare uhemmet kan spyle ned med reklame, konkurranser og lignende. En satsing på sosiale medier trenger planlegging, kompetanse og planer, ikke plutselige påfunn i en dårlig tid.
Som artikkelen forteller gikk Qantas ut med en konkurranse der man skulle fortelle om din drømmeopplevelse ombord. Tidspunktet for konkurransen kunne derimot vært bedre, ettersom selskapet nylig hadde satt hele flåten på bakken grunnet uenigheter med de ansatte.
Den største feilen Qantas gjorde var naturligvis at de ikke forutså hvilke enorme krefter som kan "slippes løs" i den sosiale verden hvis man ikke trår varsomt og planlegger godt. Det kan nesten virke som om Qantas klarte å starte en slags "trend" ved sitt utspill. Plutselig var det, ihvertfall i Australia, kult å komme med negative opplevelser fra selskapet.
Videre kunne vel Qantas valgt et annet tidspunkt for konkurransen enn dagen etter de satt hele flåten på bakken og gjorde tusenvis av reisende forsinket, og skapte store problemer. Jeg tror heller ikke Qantas klarte å respondere på alle de tilbakemeldingene de fikk, noe som igjen gjør hele bruken av de sosiale mediene mindre verdifull.
Hadde derimot Qantas forstått hvilket omfang deres aktivitet kunne fått, burde de ventet en god stund før de hadde laget en slik konkurranse. Faktisk kanskje så lenge at de berørte etter problemene hadde fått kompensasjoner og lignende.
Det er med andre ord dårlig forarbeid, kommunikasjon og forståelse av sosiale medier som er grunnen til dette store feilskjæret. Jeg tror Qantas i tiden fremover vil legge mer vekt på at de sosiale mediene er en kraftig stemme fra kundene som man ikke bare uhemmet kan spyle ned med reklame, konkurranser og lignende. En satsing på sosiale medier trenger planlegging, kompetanse og planer, ikke plutselige påfunn i en dårlig tid.
søndag 4. desember 2011
Crowdbooster
Crowdbooster er et målerverktøy for sosiale medier på lik linje med flere andre måleverktøy. Grunnen til at jeg valgte å fordype meg i akkurat dette måleverktøyet er rett og slett at jeg fikk det anbefalt av andre som benyttet seg av dette og hadde gode ting å si om det.
Crowdbooster retter seg inn mot både Twitter og Facebook, men personlig har jeg bare benyttet meg av mulighetene rundt Twitter, ettersom jeg synes det er et mer interessant medium enn Facebook. Ihvertfall etter hvordan jeg personlig begynner meg av de to mediene. Dette verktøyet er for den vanlige mannen i gata gratis, men det er muligheter for å oppgradere til en bedre utgave med muligheter til å måle flere kontoer enn man kan med standardutgaven. Dette koster henholdsvis 39$ i mnd. for Professionalutgaven, og 99$ i mnd. for Businessutgaven.
Personlig synes jeg Crowdbooster fungerer meget godt for å måle hvilken verdi man har på bruken av Twitter. Man kan enkelt ved hjelp av både en graf og en oversikt i tabell se hvor mange personer man når frem til og hvorvidt din tweet er blitt retweeted, og hvor mange ganger.
Crowdbooster retter seg inn mot både Twitter og Facebook, men personlig har jeg bare benyttet meg av mulighetene rundt Twitter, ettersom jeg synes det er et mer interessant medium enn Facebook. Ihvertfall etter hvordan jeg personlig begynner meg av de to mediene. Dette verktøyet er for den vanlige mannen i gata gratis, men det er muligheter for å oppgradere til en bedre utgave med muligheter til å måle flere kontoer enn man kan med standardutgaven. Dette koster henholdsvis 39$ i mnd. for Professionalutgaven, og 99$ i mnd. for Businessutgaven.
Personlig synes jeg Crowdbooster fungerer meget godt for å måle hvilken verdi man har på bruken av Twitter. Man kan enkelt ved hjelp av både en graf og en oversikt i tabell se hvor mange personer man når frem til og hvorvidt din tweet er blitt retweeted, og hvor mange ganger.
Jeg synes Crowdbooster er et godt verktøy, og for en virksomhet som har behov for å måle sin bruk av de sosiale mediene gir det god merverdi. Ettersom det å nå ut til nok mennesker er en vesentlig del av de sosiale mediene for bedrifter kan man enkelt analysere seg frem til hvordan man på mest effektiv måte gjør dette. Jeg mener også at dette verktøyet er forholdsvis enkelt i bru, og man får raskt en forståelse for hvordan man kan nytte seg mulighetene.
lørdag 3. desember 2011
Virksomheten og måling
Alle virksomheter som har besluttet å ta i bruk sosiale medier, og som benytter seg av dette i utstrakt grad vil naturligvis ha et stort behov for å finne ut om investeringene de legger i den sosiale satsingen lønner seg. På hvilken måte de vil at det skal lønne seg kan variere fra organisasjon til organisasjon, men stort sett bunner de fleste målene i en større omsetning. Noen organisasjoner kan naturligvis være non-profit eller en veldedig organisasjon, og da vil målsettingen i de fleste tilfellene helle mer mot det å engasjere, verve og/eller spre et budskap.
En organisasjon som benytter de sosiale mediene med en målsetting om å tjene mer penger og/eller skaffe seg en bredere kundegruppe vil ha god nytte av å bruke flere måter å måle dette på. Blant annet avkastningen (ROI) kan måles, ettersom kostnadene ved bruken er en enkel sak å holde kontroll på. Inntektene derimot kan være en større utfordring, men jeg mener at det kan la seg gjøre med litt arbeid.
En virksomhet kan også måle bruken av de sosiale mediene opp mot blant annet veksten i organisasjonen før og etter de har tatt i bruk de sosiale mediene. Dette kan i mange tilfeller gi en god indikasjon på om det har vært riktig for bedriften å ta i bruk denne teknologien. Som nevnt i forestående innlegg vil også måling av segmenter og teknologi være meget nyttig for en bedrift. Når man har på det rene hvor i verden eller landet de ulike brukerne/kundene befinner seg, og hvilken teknologi de benytter seg av har man et godt utgangspunkt for å kunne rette markedsføringen mot det aktuelle segmentet man vil satse på, og oppnå en langt mer økonomisk fornuftig markedsføring.
En organisasjon som benytter de sosiale mediene med en målsetting om å tjene mer penger og/eller skaffe seg en bredere kundegruppe vil ha god nytte av å bruke flere måter å måle dette på. Blant annet avkastningen (ROI) kan måles, ettersom kostnadene ved bruken er en enkel sak å holde kontroll på. Inntektene derimot kan være en større utfordring, men jeg mener at det kan la seg gjøre med litt arbeid.
En virksomhet kan også måle bruken av de sosiale mediene opp mot blant annet veksten i organisasjonen før og etter de har tatt i bruk de sosiale mediene. Dette kan i mange tilfeller gi en god indikasjon på om det har vært riktig for bedriften å ta i bruk denne teknologien. Som nevnt i forestående innlegg vil også måling av segmenter og teknologi være meget nyttig for en bedrift. Når man har på det rene hvor i verden eller landet de ulike brukerne/kundene befinner seg, og hvilken teknologi de benytter seg av har man et godt utgangspunkt for å kunne rette markedsføringen mot det aktuelle segmentet man vil satse på, og oppnå en langt mer økonomisk fornuftig markedsføring.
Google Analytics
Google Analytics er et måleverktøy utviklet av Google med det formål å generere svært detaljert statistisk informasjon om de som besøker den webressursen du har valgt å "overvåke". Google Analytics er den mest brukte av alle de ulike verktøyene for å måle statistisk informasjon på nettsider, med en markedsandel på over 50% blant de 10 000 mest populære nettsidene.
Med Google Analytics, eller GA som den også kalles, finnes det store muligheter for å sanke informasjon om besøkende og trafikken på sin egen nettside, eller hvilken som helst webressurs. En av de enkleste måtene å prøve ut GA på vil være å lime inn den korte koden man får oppgitt, på riktig plass i HTML-koden på for eksempel en Blogger-blogg. Jeg har gjort dette på min blogg i dette faget, men selv om besøket ikke akkurat kveler bloggen får man fort en forståelse for hvordan det virker og hvor detaljert informasjon man faktisk kan få. Nedenfor har jeg lagt ved et bilde av en liten del av den informasjonen man kan lese av fra jeg la inn koden.
Med Google Analytics, eller GA som den også kalles, finnes det store muligheter for å sanke informasjon om besøkende og trafikken på sin egen nettside, eller hvilken som helst webressurs. En av de enkleste måtene å prøve ut GA på vil være å lime inn den korte koden man får oppgitt, på riktig plass i HTML-koden på for eksempel en Blogger-blogg. Jeg har gjort dette på min blogg i dette faget, men selv om besøket ikke akkurat kveler bloggen får man fort en forståelse for hvordan det virker og hvor detaljert informasjon man faktisk kan få. Nedenfor har jeg lagt ved et bilde av en liten del av den informasjonen man kan lese av fra jeg la inn koden.
Det er også en fin tidslinje med statistisk informasjon om besøkende på siden som gir et godt innblikk i når trafikken har vært på sitt største.
For en blogg som dette, vil jeg påstå at bruken av GA blir mest for å tilegne seg kunnskap snarere enn å faktisk bruke den informasjonen man får til noe fornuftig. Men for et større selskap som benytter sine nettsider til annonsering og kanskje salg også, vil GA gi svært nyttig informasjon om de besøkende. Denne informasjonen vil være til stor hjelp når man for eksempel skal segmentere markedsføringen sin slik at man kan få større utbytte av reklame osv. Gjennom GA får man blant annet tilgang til hvor i verden de besøkende kommer fra, noe som gir et fortrinn når det kommer til å avgjøre hvor støtet i markedsføringen skal settes.
I bilde ovenfor kan man se at all trafikken på denne bloggen kommer fra Norge.
Man kan også se blant annet hvilken nettleser de besøkende har, eller om de har brukt en mobil enhet når de har besøkt siden. Dette kan også være et godt hjelpemiddel for å tilpasse de tjenestene man allerede har eller når det skal utvikles nye tjenester og produkter.
Den viktigste bruken av måleverktøy i denne sammenhengen er likevel det å kunne måle hvor stor innvirkning bruken av sosiale medier har på virksomheten. Man kan jo måle seg frem til spesifikke trekk man har gjort på den sosiale plattformen, og se om de har hatt ønsket virkning, enten det gjelder nye kunder, gamle kunder, fortjeneste, omsetning, osv.
Abonner på:
Innlegg (Atom)