Jeg har valgt å lage en kampanje for Trondheim Torg. De er jo allerede aktive på sosiale medier. Men det er alltid rom for forbedringer og nye måter å se og gjøre ting på mener jeg.Kampanje for Trondheim Torg
View more presentations from jespergr.
tirsdag 20. desember 2011
Blemme på Twitter.
Det finnes sikkert et utall eksempler på bedrifter og organisasjoner som har tråkka litt i salaten på ulike sosiale medier, men jeg synes det Australske flyselskapet Qantas virkelig satt begge beina ut i denne gangen. http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/--Australias-strste-PR-blemme--6703998.html
Som artikkelen forteller gikk Qantas ut med en konkurranse der man skulle fortelle om din drømmeopplevelse ombord. Tidspunktet for konkurransen kunne derimot vært bedre, ettersom selskapet nylig hadde satt hele flåten på bakken grunnet uenigheter med de ansatte.
Den største feilen Qantas gjorde var naturligvis at de ikke forutså hvilke enorme krefter som kan "slippes løs" i den sosiale verden hvis man ikke trår varsomt og planlegger godt. Det kan nesten virke som om Qantas klarte å starte en slags "trend" ved sitt utspill. Plutselig var det, ihvertfall i Australia, kult å komme med negative opplevelser fra selskapet.
Videre kunne vel Qantas valgt et annet tidspunkt for konkurransen enn dagen etter de satt hele flåten på bakken og gjorde tusenvis av reisende forsinket, og skapte store problemer. Jeg tror heller ikke Qantas klarte å respondere på alle de tilbakemeldingene de fikk, noe som igjen gjør hele bruken av de sosiale mediene mindre verdifull.
Hadde derimot Qantas forstått hvilket omfang deres aktivitet kunne fått, burde de ventet en god stund før de hadde laget en slik konkurranse. Faktisk kanskje så lenge at de berørte etter problemene hadde fått kompensasjoner og lignende.
Det er med andre ord dårlig forarbeid, kommunikasjon og forståelse av sosiale medier som er grunnen til dette store feilskjæret. Jeg tror Qantas i tiden fremover vil legge mer vekt på at de sosiale mediene er en kraftig stemme fra kundene som man ikke bare uhemmet kan spyle ned med reklame, konkurranser og lignende. En satsing på sosiale medier trenger planlegging, kompetanse og planer, ikke plutselige påfunn i en dårlig tid.
Som artikkelen forteller gikk Qantas ut med en konkurranse der man skulle fortelle om din drømmeopplevelse ombord. Tidspunktet for konkurransen kunne derimot vært bedre, ettersom selskapet nylig hadde satt hele flåten på bakken grunnet uenigheter med de ansatte.
Den største feilen Qantas gjorde var naturligvis at de ikke forutså hvilke enorme krefter som kan "slippes løs" i den sosiale verden hvis man ikke trår varsomt og planlegger godt. Det kan nesten virke som om Qantas klarte å starte en slags "trend" ved sitt utspill. Plutselig var det, ihvertfall i Australia, kult å komme med negative opplevelser fra selskapet.
Videre kunne vel Qantas valgt et annet tidspunkt for konkurransen enn dagen etter de satt hele flåten på bakken og gjorde tusenvis av reisende forsinket, og skapte store problemer. Jeg tror heller ikke Qantas klarte å respondere på alle de tilbakemeldingene de fikk, noe som igjen gjør hele bruken av de sosiale mediene mindre verdifull.
Hadde derimot Qantas forstått hvilket omfang deres aktivitet kunne fått, burde de ventet en god stund før de hadde laget en slik konkurranse. Faktisk kanskje så lenge at de berørte etter problemene hadde fått kompensasjoner og lignende.
Det er med andre ord dårlig forarbeid, kommunikasjon og forståelse av sosiale medier som er grunnen til dette store feilskjæret. Jeg tror Qantas i tiden fremover vil legge mer vekt på at de sosiale mediene er en kraftig stemme fra kundene som man ikke bare uhemmet kan spyle ned med reklame, konkurranser og lignende. En satsing på sosiale medier trenger planlegging, kompetanse og planer, ikke plutselige påfunn i en dårlig tid.
søndag 4. desember 2011
Crowdbooster
Crowdbooster er et målerverktøy for sosiale medier på lik linje med flere andre måleverktøy. Grunnen til at jeg valgte å fordype meg i akkurat dette måleverktøyet er rett og slett at jeg fikk det anbefalt av andre som benyttet seg av dette og hadde gode ting å si om det.
Crowdbooster retter seg inn mot både Twitter og Facebook, men personlig har jeg bare benyttet meg av mulighetene rundt Twitter, ettersom jeg synes det er et mer interessant medium enn Facebook. Ihvertfall etter hvordan jeg personlig begynner meg av de to mediene. Dette verktøyet er for den vanlige mannen i gata gratis, men det er muligheter for å oppgradere til en bedre utgave med muligheter til å måle flere kontoer enn man kan med standardutgaven. Dette koster henholdsvis 39$ i mnd. for Professionalutgaven, og 99$ i mnd. for Businessutgaven.
Personlig synes jeg Crowdbooster fungerer meget godt for å måle hvilken verdi man har på bruken av Twitter. Man kan enkelt ved hjelp av både en graf og en oversikt i tabell se hvor mange personer man når frem til og hvorvidt din tweet er blitt retweeted, og hvor mange ganger.
Crowdbooster retter seg inn mot både Twitter og Facebook, men personlig har jeg bare benyttet meg av mulighetene rundt Twitter, ettersom jeg synes det er et mer interessant medium enn Facebook. Ihvertfall etter hvordan jeg personlig begynner meg av de to mediene. Dette verktøyet er for den vanlige mannen i gata gratis, men det er muligheter for å oppgradere til en bedre utgave med muligheter til å måle flere kontoer enn man kan med standardutgaven. Dette koster henholdsvis 39$ i mnd. for Professionalutgaven, og 99$ i mnd. for Businessutgaven.
Personlig synes jeg Crowdbooster fungerer meget godt for å måle hvilken verdi man har på bruken av Twitter. Man kan enkelt ved hjelp av både en graf og en oversikt i tabell se hvor mange personer man når frem til og hvorvidt din tweet er blitt retweeted, og hvor mange ganger.
Jeg synes Crowdbooster er et godt verktøy, og for en virksomhet som har behov for å måle sin bruk av de sosiale mediene gir det god merverdi. Ettersom det å nå ut til nok mennesker er en vesentlig del av de sosiale mediene for bedrifter kan man enkelt analysere seg frem til hvordan man på mest effektiv måte gjør dette. Jeg mener også at dette verktøyet er forholdsvis enkelt i bru, og man får raskt en forståelse for hvordan man kan nytte seg mulighetene.
lørdag 3. desember 2011
Virksomheten og måling
Alle virksomheter som har besluttet å ta i bruk sosiale medier, og som benytter seg av dette i utstrakt grad vil naturligvis ha et stort behov for å finne ut om investeringene de legger i den sosiale satsingen lønner seg. På hvilken måte de vil at det skal lønne seg kan variere fra organisasjon til organisasjon, men stort sett bunner de fleste målene i en større omsetning. Noen organisasjoner kan naturligvis være non-profit eller en veldedig organisasjon, og da vil målsettingen i de fleste tilfellene helle mer mot det å engasjere, verve og/eller spre et budskap.
En organisasjon som benytter de sosiale mediene med en målsetting om å tjene mer penger og/eller skaffe seg en bredere kundegruppe vil ha god nytte av å bruke flere måter å måle dette på. Blant annet avkastningen (ROI) kan måles, ettersom kostnadene ved bruken er en enkel sak å holde kontroll på. Inntektene derimot kan være en større utfordring, men jeg mener at det kan la seg gjøre med litt arbeid.
En virksomhet kan også måle bruken av de sosiale mediene opp mot blant annet veksten i organisasjonen før og etter de har tatt i bruk de sosiale mediene. Dette kan i mange tilfeller gi en god indikasjon på om det har vært riktig for bedriften å ta i bruk denne teknologien. Som nevnt i forestående innlegg vil også måling av segmenter og teknologi være meget nyttig for en bedrift. Når man har på det rene hvor i verden eller landet de ulike brukerne/kundene befinner seg, og hvilken teknologi de benytter seg av har man et godt utgangspunkt for å kunne rette markedsføringen mot det aktuelle segmentet man vil satse på, og oppnå en langt mer økonomisk fornuftig markedsføring.
En organisasjon som benytter de sosiale mediene med en målsetting om å tjene mer penger og/eller skaffe seg en bredere kundegruppe vil ha god nytte av å bruke flere måter å måle dette på. Blant annet avkastningen (ROI) kan måles, ettersom kostnadene ved bruken er en enkel sak å holde kontroll på. Inntektene derimot kan være en større utfordring, men jeg mener at det kan la seg gjøre med litt arbeid.
En virksomhet kan også måle bruken av de sosiale mediene opp mot blant annet veksten i organisasjonen før og etter de har tatt i bruk de sosiale mediene. Dette kan i mange tilfeller gi en god indikasjon på om det har vært riktig for bedriften å ta i bruk denne teknologien. Som nevnt i forestående innlegg vil også måling av segmenter og teknologi være meget nyttig for en bedrift. Når man har på det rene hvor i verden eller landet de ulike brukerne/kundene befinner seg, og hvilken teknologi de benytter seg av har man et godt utgangspunkt for å kunne rette markedsføringen mot det aktuelle segmentet man vil satse på, og oppnå en langt mer økonomisk fornuftig markedsføring.
Google Analytics
Google Analytics er et måleverktøy utviklet av Google med det formål å generere svært detaljert statistisk informasjon om de som besøker den webressursen du har valgt å "overvåke". Google Analytics er den mest brukte av alle de ulike verktøyene for å måle statistisk informasjon på nettsider, med en markedsandel på over 50% blant de 10 000 mest populære nettsidene.
Med Google Analytics, eller GA som den også kalles, finnes det store muligheter for å sanke informasjon om besøkende og trafikken på sin egen nettside, eller hvilken som helst webressurs. En av de enkleste måtene å prøve ut GA på vil være å lime inn den korte koden man får oppgitt, på riktig plass i HTML-koden på for eksempel en Blogger-blogg. Jeg har gjort dette på min blogg i dette faget, men selv om besøket ikke akkurat kveler bloggen får man fort en forståelse for hvordan det virker og hvor detaljert informasjon man faktisk kan få. Nedenfor har jeg lagt ved et bilde av en liten del av den informasjonen man kan lese av fra jeg la inn koden.
Med Google Analytics, eller GA som den også kalles, finnes det store muligheter for å sanke informasjon om besøkende og trafikken på sin egen nettside, eller hvilken som helst webressurs. En av de enkleste måtene å prøve ut GA på vil være å lime inn den korte koden man får oppgitt, på riktig plass i HTML-koden på for eksempel en Blogger-blogg. Jeg har gjort dette på min blogg i dette faget, men selv om besøket ikke akkurat kveler bloggen får man fort en forståelse for hvordan det virker og hvor detaljert informasjon man faktisk kan få. Nedenfor har jeg lagt ved et bilde av en liten del av den informasjonen man kan lese av fra jeg la inn koden.
Det er også en fin tidslinje med statistisk informasjon om besøkende på siden som gir et godt innblikk i når trafikken har vært på sitt største.
For en blogg som dette, vil jeg påstå at bruken av GA blir mest for å tilegne seg kunnskap snarere enn å faktisk bruke den informasjonen man får til noe fornuftig. Men for et større selskap som benytter sine nettsider til annonsering og kanskje salg også, vil GA gi svært nyttig informasjon om de besøkende. Denne informasjonen vil være til stor hjelp når man for eksempel skal segmentere markedsføringen sin slik at man kan få større utbytte av reklame osv. Gjennom GA får man blant annet tilgang til hvor i verden de besøkende kommer fra, noe som gir et fortrinn når det kommer til å avgjøre hvor støtet i markedsføringen skal settes.
I bilde ovenfor kan man se at all trafikken på denne bloggen kommer fra Norge.
Man kan også se blant annet hvilken nettleser de besøkende har, eller om de har brukt en mobil enhet når de har besøkt siden. Dette kan også være et godt hjelpemiddel for å tilpasse de tjenestene man allerede har eller når det skal utvikles nye tjenester og produkter.
Den viktigste bruken av måleverktøy i denne sammenhengen er likevel det å kunne måle hvor stor innvirkning bruken av sosiale medier har på virksomheten. Man kan jo måle seg frem til spesifikke trekk man har gjort på den sosiale plattformen, og se om de har hatt ønsket virkning, enten det gjelder nye kunder, gamle kunder, fortjeneste, omsetning, osv.
søndag 23. oktober 2011
Følgere og ansvar.
I et vanlig scenario der en bedrift nylig har opprettet en side på Facebook, en konto på Twitter og kanskje en blogg, vil naturligvis bedriften ønske seg en stor gruppe følgere, venner eller lesere. Er bedriften stor, kjent og populær vil nok dette i de aller fleste tilfeller ordne seg selv, da brukerene selv vil søke opp virksomheten, men er det en mindre virksomhet vil man kanskje måtte gjøre noen kloke valg for å få en god gruppe følgere.
Jeg mener at det viktigste en bedrift kan gjøre for å sikre seg en god følger skare er å velge en retning på hvor man har tenkt seg med bruken av de sosiale mediene. Men det er også andre ting man kan gjøre for å trekke til seg brukere, følgere eller lesere. Her kommer noen punkter jeg mener er viktige.
Jeg mener at det viktigste en bedrift kan gjøre for å sikre seg en god følger skare er å velge en retning på hvor man har tenkt seg med bruken av de sosiale mediene. Men det er også andre ting man kan gjøre for å trekke til seg brukere, følgere eller lesere. Her kommer noen punkter jeg mener er viktige.
- Faktisk formidle noe som engasjerer og kanskje skaper litt debatt
- Bruke det aktuelle mediet for det det er verdt
- Tilpasse det man legger ut til den faktiske følgerskaren
- Ha fastsatte rutiner og regler på i hvilken grad man skal respondere på kommentarer og tilbakemeldinger.
Det finnes også noen fallgruver man kan være så uheldige å falle i om man ikke er like fokusert som man burde være.
- Følger ikke rutinene for respons på tilbakemeldinger
- Følger ikke med på utviklingen av konkurrenters bruk av de sosiale mediene
- Stadig skifter fokus på hva man faktisk vil oppnå med mediet
- Blir "grådig" og svært opptatt av antall følgere
- Blir overaktiv eller inaktiv over en lengere periode
Når en bedrift starter å ta i bruk sosiale medier følger det faktisk et ganske stort ansvar med på lasset. For det første skal man følge alle skrevne lover og regler for hva som er lov å poste, kommentere, bruk av materiale som bilder og lyd, osv. For det andre skal de også på best mulig måte følge alle de uskrevne lovene som finnes. Da spesielt med tanke på hva som blir skrevet og postet, men også med tanke på hvordan man styrer og håndterer fanskaren sin.
onsdag 19. oktober 2011
Twitter for virksomheten
Twitter er som nevnt ett allsidig sosialt medium som kan både brukes av privatpersoner, organisasjoner og andre grupperinger, men i akkurat dette tilfellet skal jeg ta for meg hvordan en virksomhet kan bruke Twitter på flere gode måter.
Valg av bruk.
Når en virksomhet har bestemt seg for å ta i bruk Twitter mener jeg det er viktig at de bestemmer seg for hvordan de skal bruke verktøyet. Skal det brukes som en kommunikasjonskanal til kunder? Skal det brukes som en reklame- og salgskanal mot kunder? Eller kanskje de kun skal rette seg inn mot en viss gruppe av kundene? Det er som du sikkert skjønner veldig mange måter man kan sikte seg inn mot en ønsket målgruppe på når man tar i bruk Twitter.
Jeg mener at en virksomhet bør velge en måte å bruke akkurat dette sosiale mediet på, og i de aller fleste tilfeller holde seg til den bruken de har bestemt seg for. For eksempel SAS bruker Twitter til direkte kontakt med andre brukere/kunder og som en markedsføringskanal. Netcom bruker Twitter mest som en kontakt ut mot kunder, og det virker som det fungerer ganske så bra.
Fordeler ved bruk av Twitter.
Begge disse selskapene nyter nok godt av sin bruk av Twitter. For det første er det en fornuftig og billig måte å holde kontakt med kundene å knytte en tett relasjon til den enkelte kunden. Og for det andre kan de reklamere til en målgruppe som de vet er mottagelige for og interessert i de ulike tilbudene og kampanjene.
Råd og tips
Som nevnt bør man holde seg til en måte å bruke dette sosiale mediet på, for ikke at fokuset stadig flyttes fram og tilbake fra salg til kommunikasjon.
Avklare på forhånd hvordan man skal forholde seg til tilbakemeldinger og spmørsmål, og i hvilken grad dette skal svares på.
Bruk tid på å formulere de innleggene man legger ut på en god måte som gir mening og har noe for seg.
Bli ikke overaktiv. Poster man for mye vil mange brukere slutte å følge virksomheten da det den tar for stor plass.
Når en virksomhet har bestemt seg for å ta i bruk Twitter mener jeg det er viktig at de bestemmer seg for hvordan de skal bruke verktøyet. Skal det brukes som en kommunikasjonskanal til kunder? Skal det brukes som en reklame- og salgskanal mot kunder? Eller kanskje de kun skal rette seg inn mot en viss gruppe av kundene? Det er som du sikkert skjønner veldig mange måter man kan sikte seg inn mot en ønsket målgruppe på når man tar i bruk Twitter.
Jeg mener at en virksomhet bør velge en måte å bruke akkurat dette sosiale mediet på, og i de aller fleste tilfeller holde seg til den bruken de har bestemt seg for. For eksempel SAS bruker Twitter til direkte kontakt med andre brukere/kunder og som en markedsføringskanal. Netcom bruker Twitter mest som en kontakt ut mot kunder, og det virker som det fungerer ganske så bra.
Fordeler ved bruk av Twitter.
Begge disse selskapene nyter nok godt av sin bruk av Twitter. For det første er det en fornuftig og billig måte å holde kontakt med kundene å knytte en tett relasjon til den enkelte kunden. Og for det andre kan de reklamere til en målgruppe som de vet er mottagelige for og interessert i de ulike tilbudene og kampanjene.
Råd og tips
Som nevnt bør man holde seg til en måte å bruke dette sosiale mediet på, for ikke at fokuset stadig flyttes fram og tilbake fra salg til kommunikasjon.
Avklare på forhånd hvordan man skal forholde seg til tilbakemeldinger og spmørsmål, og i hvilken grad dette skal svares på.
Bruk tid på å formulere de innleggene man legger ut på en god måte som gir mening og har noe for seg.
Bli ikke overaktiv. Poster man for mye vil mange brukere slutte å følge virksomheten da det den tar for stor plass.
Abonner på:
Innlegg (Atom)